Jeg har selvsagt lest mange ganger om denne spesielle, overmannende lukten av blod. Lukten som Djengis Kahn etter sigende måtte kjenne i neseborene for å få sove. Nå plasker den dyprøde væsken ut av dyret, og bloddampen stiger i rommet. Lukten er søtlig, med en ang av jord og jern sammen med et mer kvalmende, drømmeaktig innslag. Slik lukter altså livet, når det er slukket og fosser ut av buken, ned på plasten i slaktehuset der hundene lepjer det i seg.
lysvåg 