Antikythera-mekanismen

WHOI-ANTI-141007-037s-650x350

En dramatisk bukt preger innseilingen. Fjellsidene er bratte, nesten som et krater er denne bukten med sin snevre åpning mot havet. En perfekt naturlig havn som gir trygghet for stormen, –om man finner den.

Slik ankommer vi altså en av Middelhavets minst befolkede øyer; øde, sagnomsuste Antikythera. Navnet som klinger så gåtefullt, –som forbindes med en historie så forbløffende, en gjenstand så utrolig, at man tar seg i å lure på om det kan være er sant.

Det begynte for hundre og femten år siden. Svampdykkeren kom opp fra dypet med forferdelse i fjeset; han hadde sett døde mennesker, nakne kropper, hester…
Men egentlig begynte det jeg skal fortelle om for over to tusen år siden.
Og for oss starter reisen i Athen.

Les videre

Advertisements

Fuglene og fantasien

 

011-DSC6571_sebrafink_A (Alle foto: Tore J. Birkeland)

Fuglene er tilbake. Arter som lenge har vært savnet sees igjen. Andre viser seg på nye steder for første gang. Antallet stiger, i alle fall mange plasser. Det er som vi oppe i alt det gale med vår bruk av verden finner et lyspunkt på himmelen, for også hos menneskene er fuglene i vinden som aldri før. Fuglebøker topper listene, nye skarer lærer seg sangene å kjenne, ornitologi er manges nye hverdagsfilosofi. En ny undring er tent; barnas intuitive følelse for fuglenes magi har smittet over på de som er eldre. Golf er på vei ut rapporteres det, nå er det fuglefotografi som gjelder. I Europas skoger, i metropolenes parker; ja selv på toppen av skyskraperne er fugletitterne på plass.

Les videre

Når en by skal fødes på ny

P9195500

Der historien hadde blitt lagt øde, var det kunsten alene som kunne bygge opp igjen lagene av en knust hukommelse; bare et kulturprosjekt med virkelig styrke og dødsforakt kunne atter gjøre jorden fruktbar. (Ludovico Corrao)

Les videre

Det hellige fjellet

Mount Athos Foto: Dimitri Koutsomytis

Mount Athos
Foto: Dimitri Koutsomytis

Fra Thessaloniki reiser vi mot sør-øst. Ut på den store halvøya som ligner en hånd med tre fingre som griper etter havet. Ut på den nordligste av de tre fingrene kjører vi, mot Athos. Til mysteriet; det hellige fjellet der den to-hodede ørnen hersker.

Les videre

Sangen om Sils-Maria

P6154558Jeg har fått værelset ved siden av Nietzsche sitt. Det gir meg i grunnen litt dårlig samvittighet, for hans rom er lite og mørkt og knirkete, mens mitt har tre vinduer, dobbeltseng og sjeselong. På natten lurer jeg litt på om han spøker her. Men så kommer jeg på at det var jo her i Sils-Maria at Zarathustra kom forbi. Det omvendte av et spøkelse, en ufødt!  En alltid allerede ferdig.

Les videre

Thanatologi

Sivilisasjonen er egentlig et symbolsk forsvar mot det faktum at vi skal dø. Vi lever i to verdener: den fysiske reelle og den abstrakt symbolske, som vi har skapt. Den siste består for en stor del av udødelighetsprosjekter. (Ernest Becker)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Les videre

Vilje til Prakt

hotel-waldhaus-07-19-13-d2-waldhaus

 

484403_511225435609090_1783581502_n

Engadin heter dalen som munner ut i sjøene her oppe på 1800 meter.
Her står liksom verden og vipper, holder pusten, før den elleville nedfarten ned Maloja- passet til Italia. De høye, kjølige sjøene ovenfor St. Moritz markerer vannskillet mellom de to store systemer: Donau og Po. Og på samme måte som vannet søker hver sin retning og hvert sitt hav, er også kulturen og språket her i sitt vippepunkt. I Sils-Maria møtes den latinske og den germanske verden. Stedet er på et vis en frisone hevet over strid og brytninger; 2000 meter over godt og ondt, sa Friedrich Nietzsche. Nesten som en trone. Det er kanskje derfor Sils-Maria er slik en unik adresse i europeisk åndsliv? Eller er det naturen selv? Fjellene? Luften? Lerkeskogen? Noen peker på Bovis-skalaen: det skal ha blitt målt høyere verdier i Sils enn noe annet sted i verden av denne esoteriske livsenergi. Slikt har folk visst å ta i bruk: filosofer, kunstnere og hotelleiere.

Les videre